Politikk, individ og samfunn

Programfaget politikk, individ og samfunn skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til liv og virke sammen med andre i et samfunn. Det skal stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn.
Programfaget politikk, individ og samfunn skal bidra til å utvikle selvstendige individer som bygger opp sitt medborgerskap i møte med verden, kulturer og lærestoff. Denne oppgaven inviterer til å utvide den enkeltes toleranse overfor mangetydighet, ut fra forestillingen om at samfunnslivet ikke alltid er det samme for alle. Programfaget politikk, individ og samfunn er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål.
 
 Sosialkunnskap
 Hovedområder i sosialkunnskap:
Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder handler om hvordan samfunnsforskeren arbeider, og om metodiske og etiske problemer knyttet til forskningen. Livsfasene handler om sosialisering og oppvekstmiljø i barne- og ungdomsårene, samlivsspørsmål og utfordringer i alderdommen. Velferdsforskjeller dreier seg om analyse av velferdsforskjeller i Norge, særlig i forhold til innvandrere og funksjonshemmede.
Sosiale problemer dreier seg om årsaker til og følger av sosiale problemer. F.eks mishandling av barn og unge, kriminalitet og rusmiddelmisbruk.
Velferdsstat og menneskerettigheter handler om velferdsstatens prinsipper, lover og politiske styring, og velferdsstatens utfordringer nå og framover. Menneskerettighetenes stilling i Norge inngår også.

Samfunnsgeografi.

Her har du anledning til å fordype deg i samfunnsgeografiske områder som du allerede har fått litt kjennskap til  på Vg1. Vil du lære mer om sammenhengen mellom vår egen hverdag, det  samfunnet vi lever i og den verden vi er en del av? Vil du vite mer om hvordan folks levekår kan forklares ut fra lokale, nasjonale og globale forhold og prosesser? Da er dette faget for deg.

Faget er delt inn i fem hovedområder

Samfunnsgeografiske verktøy og metoder dreier seg om geografiske arbeidsmåter og nivåer, om geografiske informasjonssystemer, samfunnsgeografisk kartanalyse og statistisk materiale.

Befolknings- og bosettingsgeografi handler om demografiske forhold, bosettingsmønstre og global befolkningsutvikling, befolkningsvekst, befolkningspolitikk og flyttestrømmer.

Økonomisk geografi handler om sammenhenger mellom ressurser, økonomi og samfunnsendring. Videre dreier det seg om nyere lokaliseringsteorier og teknologiens innvirkning på global økonomi, arbeidsdeling og miljø.

Endring i byer og regioner handler om ulike sider ved regioner og hvordan endring i byer kan påvirke befolkningens levekår. Vurdering av lokale planprosjekter inngår i hovedområdet. Det omfatter også begrepet sted og hva som kan påvirke et sted.

Utviklingsgeografi handler om ulike teorier som forklarer fattigdom og utdyper strategier for utvikling. Det dreier seg videre om politisk geografi, miljøutfordringer og samfunnsgeografiske forhold i Norge sammenliknet med forhold i fattige land.

Sosiologi og sosialantropologi

Er du interessert i hvordan vi mennesker påvirker hverandre og former de små og store fellesskapene vi tilhøre? Vil du lære mer om ulike kulturer, om verdens små og store forskjeller? Er du interessert i menneskerettighetene og om disse forstås på samme måte i alle land? Lurer du på om det fins universelle sannheter? Ja, da vil dette være noe for deg.
Faget er delt opp i 5 hovedområder.

Samfunnsvitenskapelige tenkemåter
handler om tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi, sosial atferd og sosiale systemer. Det dreier seg også om hvordan samfunnsforskeren innhenter kunnskap om samfunnet.

Kulturforståelse handler om likheter og forskjeller mellom kulturer. Det dreier seg også om stabilitet og endring i kulturer, familie- og slektskapsordninger, ekteskapets funksjoner og religionens betydning for individ og samfunn.

Sosialisering dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær- og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen. Det handler også om kommunikasjon mellom mennesker og sosiale avvik.

Produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn. Det dreier seg om organisasjonsteorier, arbeidsmiljø, kunnskaps- og informasjonssamfunnet og internasjonal arbeidsdeling.

Fordeling av goder handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier. Det dreier seg om sosial ulikhet, rettferdighet og sosial mobilitet.

 Politikk og menneskerettigheter

Hovedområder i politikk og menneskerettigheter:
Politiske prosesser og institusjoner handler om politisk innflytelse og sammenhenger mellom verdier og politiske handlinger i Norge, i tillegg til formelle trekk ved politisk virksomhet og massemedienes rolle som politisk aktør.
Demokrati og medborgerskap dreier seg om kontinuitet i og brudd på demokratiske tradisjoner og nødvendige betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer.
Internasjonale systemer og aktører handler om politiske systemer, avtaler og viktige internasjonale aktører. Makt og maktbruk i mellomstatlige forhold og medienes innflytelse i internasjonal politikk er også sentralt.
Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter dreier seg om samarbeidsformer og regionale og globale konflikter. Det omfatter problemstillinger knyttet til fred, sikkerhet og miljø.
Menneskerettighetenes verdigrunnlag handler om utviklingen av menneskerettighetene og det etiske og juridiske grunnlaget for menneskerettighetene.
Menneskerettighetene i politisk praksis dreier seg om å analysere årsaker til brudd på menneskerettighetene. Institusjoner som fremmer og håndhever menneskerettighetene inngår, likeledes tiltak som kan forhindre brudd på menneskerettigheter.

Vurdering: Standpunktkarakter

Eksamensform:

Alle fag: Elevene kan trekkes ut til muntlig lokalgitt eksamen.
Sosialkunnskap og Politikk og Menneskerettigheter: Elevene kan trekkes ut skriftlig sentralgitt eksamen.