Elever på banen

PROSJEKTBESKRIVELSE

Ansvarlig søker: Sør- Trøndelag fylkeskommune

Ståstedanalysen viser at vi har et forbedringspotensiale når det gjelder elevenes læring og læringsmiljø. Elevundersøkelsen viser videre at elevene i liten grad er med og velger arbeidsmåte i fagene sine, prosjektarbeid brukes lite og tavleundervisning er hyppigst brukt som metode. En av utfordringene skolen har, er derfor å få til mer variasjon i arbeidsmåter. Motivasjonen for det faglige arbeidet er også dårlig, og vi ser en klar sammenheng mellom reell medinnflytelse, i arbeidsmåter og motivasjon for skolearbeidet. Ståstedsanalysen viser videre at opplæringa i liten grad stimulerer til samfunnsengasjement, noe som også gjenspeiles i elevundersøkelsen. Som ny skole er vi godt utrustet med digitalt verktøy, men vi har et forbedringspotensiale i hvordan vi bruker dette verktøyet.

Byåsen videregående skole er en ny, stor kombinert skole ferdigstilt høsten 2004. Skolen baserer seg på partnerskap med arbeidslivet. Den er bygd i tett samarbeid med nærmiljøet med omsorgsboliger, sykehjem og næringspark rundt. Skolen har integrert bydelsfasiliteter som treningsstudio, bibliotek, idrettshall, internettkafè og restaurant i bygget. Intensjonen er at skolen skal være et senter og møteplass for de som bor på Byåsen.

Vi ønsker gjennom prosjektet å utvikle de mulighetene dette gir gjennom å møte elevene der de er, gi dem en reell medinnflytelse i sin egen skolehverdag i kobling mot samfunnet rundt. Det gjør vi ved å legge til rette for samarbeid med lokalmiljø, eksterne partnere og bedre bruk av digitale verktøy. Vi ønsker å stimulere elevenes kunnskap, kreativitet og skapervilje i læringsarbeidet og gi dem en arena i nærmiljøet hvor dette blir synliggjort.

Vår organisatoriske utfordring er at vi opplever oss som flere skoler i skolen. Hver avdeling har sitt særpreg og det er for lite samarbeid og utveksling på tvers av avdelingene. Et mål med prosjektet er å få et felles konkret mål å jobbe mot for alle avdelingene. Begge delprosjektene legger opp til å bruke kompetanse på tvers av avdelingene. Vi ønsker å etablere felles møteplasser og en samarbeidskultur. Dette mener vi gjør best gjennom konkrete prosjekter som krever samhandling.

Delprosjektene er kalt Trikkeprosjektet og ToF- et verksted for læring. Nedenfor presenteres hvert av prosjektene.

Byåsen vgs skal produsere og designe innholdet til et skjermbasert informasjonssystem på trikkene til Gråkallbanen A/S. Trikken står i en særstilling når det gjelder kollektivtrafikken i Trondheim fordi den er fysisk forankret i bydelen, den går fra Trondheim sentrum gjennom Byåsen til Lian. Trikken er derfor et egnet sted for informasjon om det som angår Byåsen som bydel. Ved at skolen og dens elever får tilgang på en arena i det offentlige rom i nærmiljøet, åpner dette opp for mange nye muligheter til å komme i dialog og kommunisere med de som bor på Byåsen. Byåsen vgs. er også bygd i tilknytning til mange bydelsfunksjoner hvor intensjonen er at skolen skal være en ressurs for lokalmiljøet. Med dette prosjektet vil skolen derfor få anledning til å styrke sin funksjon (som "hjerte" og "hjerne") i bydelen.

Prosjektet åpner opp for at skolen tar i bruk nye elevaktive arbeidsmetoder som gjør opplæringen mer tidsaktuell og virkelighetsnær. Hovedtanken er at eleven henter stoff fra sitt fagområde, bearbeider det og videreformidler dette i form av digitale presentasjoner. Det kan være korte animasjoner, fotonoveller, powerpointpresentasjoner etc.

Byåsen vgs har inngått en partnerskapsavtale med Gråkallbanen AS. Vi vil samarbeide om utforming og innhold til skjermene. Skolen har allerede partnerskapsavtaler og samarbeid med barne- og ungdomsskolene og en del organisasjoner i området, og vil bruke disse som leverandører av stoff til trikkens informasjonsskjermer. Forøvrig vil det være opp til elevene selv hvilke samarbeidspartnere i nærmiljøet de ønsker å trekke inn i prosjektet..

PLU v/NTNU vil bidra med pedagogisk veiledning, pedagogisk bruk av IKT. Dokumentasjon og spredning av resultater.
Partner TRD innovationLAB brukes som kompetansemiljø i forhold til ledelse av prosjektarbeid og ledelse av kreative prosesser i opplæringen. Skolen har også partnerskapsavtale med Multimediesentret ved NTNU som vil bidra med råd og veiledning i forhold til tekniske spørsmål og utprøving av ny teknologi.

Det redaksjonelle ansvaret for denne tjenesten skal ligge hos elevene ved utdanningsprogram for medier og kommunikasjon under tilsyn av lærere og Gråkallbanen. Dette prosjektet vil berøre de fleste læreplanmål for dette utdanningsprogrammet og gi eleven en virkelighetsnær opplæring koblet opp mot samfunnet rundt.

Elevene som deltar med fagrelatert innhold til skjermene, kommer fra forskjellige utdanningsprogram. Helse- og sosialfag, som har helseopplysning som et av læreplanmålene, kan f.eks kjøre kampanjer og ha et ukentlig innslag om førstehjelp. Restaurant- og matfag kan gi oppskrifttips til dagens middag, gode tips til turmat etc. En gruppe innenfor matematikkfaget kan ha ansvar for ukas nøtt. Samfunnsfag kan ha ansvaret for å videreformidle lokalt nyhetsstoff og lokalpolitisk engasjement. I historiefaget kan det lages prosjekt rundt lokalhistorie som videreformidles I markedsføringsfaget kan en gjøre undersøkelser blant de som bruker trikken og derigjennom evaluere selve tilbudet og innslagenes innhold.

Utstyret prøves i disse dager ut på en trikk og i et laboratorium. Elevene på MK er inndelt i redaksjoner og er i gang med planlegging og produksjon av en demo-versjon. De tekniske installasjonene skal være operative på alle trikkene høsten 2007. Byåsen vgs planlegger å "være på lufta" med de første produktene fra oktober/ november 2007.

Vi ser det som en utfordring å gjøre følgende ord fra KL om til handling:

Gjennom prosjektarbeid med multimedieproduksjon vil lærerens rolle i større grad være å veilede. Den praktiske kompetansen i bruk av digitale verktøy er ofte større blant elevene enn hos læreren, slik at lærerens rolle i større grad blir å gi rettledning og hjelp, bl.a. til å organisere arbeidet, inspirere og sette grenser. Opplæringen blir gjennom dette prosjektet virkelighetsnær, elevene får praktisk erfaring i å forholde seg til valg av innhold, teknologi, etikk, og kildebruk. Deres kunnskap, kreativitet, innovativitet og skapervilje blir viktige ressurser, noe som igjen kan stimulere til at motivasjon og utholdenhet i forhold til det faglige arbeidet bedres.

Vår organisatoriske utfordring er at vi opplever oss som flere skoler i skolen. Hver avdeling har sitt særpreg og det er lite samarbeid og utveksling på tvers av avdelingene. Dette prosjektet kan forbedre dette samarbeidet i og med at det gir et felles, konkret mål å jobbe mot for alle avdelinger. Satsningen det første året vil i hovedsak rette seg mot lærerne i norsk, samfunnsfag, lærere som har vist spesiell interesse for prosjektet, samt lærene på medier og kommunikasjon. I norskfaget er det å lage multimedietekster et av læreplanmålene, og det er et fag som er egnet og har tradisjon for tverrfaglig samarbeid. Satsningen mot norsklærere vil derfor sikre at prosjektet forankres på alle utdanningsprogram fra starten av.

Satsningen andre året vil i hovedsak rette seg mot realfagslærerne.

Det er en utfordring å finne konkrete oppgaver der en kan jobbe med digital kompetanse knyttet til læreplanmål i de forskjellige fag. Dette prosjektet gir mulighet for å skape en felles ramme for flere fag og utfordrer elever og lærere til å finne tema som er relevante for presentasjon/visning i lokalmiljøet. Fra kunnskapsformidling til kunnskapsproduksjon, sjangerforståelse, kommunikasjon er stikkord på hva PLU kan bidra med her i forhold til kompetanseheving.

Prosjektarbeid der en bruker multimedia ved produksjon av kunnskap og læring er tidkrevende, og fremdriften hemmes ved at timene er organisert i 45 minutters enheter. Arbeidsformen passer heller ikke inn med den tradisjonelle faglige oppdelingen i skolen. Utfordringen er derfor å organisere oss slik at vi øker muligheten for å jobbe tverrfaglig, samt i lengre økter. Dette innebærer også at det settes av samarbeidstid til involverte lærere og elever på tvers av utdanningsprogrammene. Elevundersøkelsen viser at prosjektarbeid som metode brukes lite i opplæringa til tross for at vi har en skole med åpne og fleksible løsninger der alt ligger til rette for denne type arbeidsformer. Det er derfor nødvendig med kompetanseheving og veiledning i forhold til ledelse av prosjektarbeid for å få lærerne til å i større grad tørre å ta i bruk denne arbeidsformen. TRD vil bidra med veiledning og kompetanseheving i ledelse av prosjektarbeid og veiledning i arbeid med kreative prosesser både til elever og lærere.

I forkant av prosjektet vil skolens ledelse kartlegge involverte læreres formelle og uformelle kompetanse. Elevene får i oppgave å kartlegge elevenes kompetanse på hver avdeling, for å finne fram til evt ressurselever i forhold programvare, foto, tegneserietegnere, etc. Dermed kan en sørge for at nødvendig kursing blir iverksatt i tide og at verdifull eksisterende kompetanse blir involvert i prosjektet.

Det er en rekke kompliserte juridiske og etiske aspekter omkring offentlig publisering. PLU vil bistå veiledning og kompetanseheving. En person fra PLU med kompetanse på dette feltet skal også sitte i referansegruppa.

Prosjektet er stort og vil involvere mange ulike aktører både innenfor og utenfor skolen. Det vil derfor være av avgjørende betydning at en fast prosjektleder fungerer som koordinator for alle involverte aktører. Dette vil være en kritisk faktor hele det første året under oppstarten. Prosjektlederen bør også ha et overordnet redaksjonelt ansvar i forhold til de juridiske og etiske aspektene. Etter hvert som rutiner og faste strukturer har kommet på plass, vil et lærer-team kunne ta over disse oppgavene, men det vil fortsatt være behov for at skolens ledelse øremerker tid til denne koordineringsfunksjonen.

Læreplanen i programfaget Teknologi og forskningslære, ToF, gir mange muligheter til å arbeide med de utvalgte fokusområdene fra ståstedsanalysen og elevundersøkelsen 2007. Faget er sammensatt og uten identitet. Læreplanen er omfattende, bred og spesielt åpen. Dette gjelder både med hensyn til innhold og arbeidsmåter. Faget skal skape en arena for undring og nysgjerrighet. Vi har valgt design, elektronikk og bioteknologi som hovedområder. Dette stiller krav til samarbeid internt og med eksterne aktører. Samarbeidspartnere er MK og TIP ved skolen og partnerskap i lokalmiljøet.

Kurset er planlagt organisert med tre grunnkurs innenfor hvert av hovedemnene design, elektronikk og bioteknologi. Arbeidsmåtene i delkursene skal i hovedsak være prosjekter og andre åpne oppgaver. Andre termin avsluttes med et større tverrfaglig prosjekt der elevene velger fordypning innenfor et av hovedtemaene. Elevene skal hospitere i et partnerskap med et fagmiljø nært opp til det de har valgt å fordype seg i. De skal delta i planleggingen av alle prosjektene. Lærerne er organisert i et tverrfaglig team med 5-6 lærere som har ansvar for opplæringen. Teamet skal være sammensatt av lærere fra flere utdanningsprogram og vil blant annet få veiledning i prosjektledelse. Lærere og en veileder fra TRD skal veilede elevenes prosjektgrupper i forhold til å lage egne arbeidsplaner, ideutvikling, prototyping, research, observasjon(forskningsmetode) og kreative slutninger. Lærerne i teamet skal hospitere i de aktuelle partnerskapene for egen kompetanseheving og for å skape et kvalitativt godt samarbeid. Teamet avgjør selv i samarbeid med elevene hvordan de fordeler oppgavene seg imellom. Ploging kan f.eks være aktuelt. Flere programfag på vg2 ST organiseres om en fagdag. Deler av årsrammetimene organiseres som en fagdag hver femte uke. Dagen kan blant annet nyttes til hospitering i partnerskap eller til prosjektdager. Vi vil oppmuntre, skolere og veilede elever som ønsker å etablere ungdomsbedrifter.

Konkrete eksempler på innhold i kurset kan være en oppgave der elevene skal designe en gjenstand ut fra gitte krav til estetikk, miljø, form og funksjon. Oppgaven kan løses ved hjelp av et dataprogram (Solid Works), deretter lager eleven gjenstanden i et valgt materiale. Alle deler av prosessen skal dokumenteres og alle valg begrunnes. Et annet eksempel kan være å planlegge og gjennomføre en miljøundersøkelse i nærområdet. Det kan være i forhold til f. eks luftforurensing. Luftforurensing og elektrisk trikk er en aktuell problemstilling. Et annet eksempel kan være et lokalhistorisk prosjekt knyttet til utvikling av teknologiske prinsipper og virkemåter, Resultatene kan presenteres på skjermene på Gråkallbanen. Et annen problemstilling kan være etiske sider ved bruk av bioteknologi. Flere tema innenfor dette området vil engasjere både elever og trikkepassasjerer. Elevene kan også være en ressurs for skolens partnere. De kan gi assistanse og utføre ulike tester, for eksempel bakteriologiske tester. Eksemplene over viser aktuelle problemstillinger i vår. Men det er elevene som skal lage egne problemstillinger. Eksemplene viser kun hvordan vi tenker det er mulig å koble elevenes omgivelser inn i faget for å få en virkelighetsnær opplæring og for å bruke digitale verktøy i arbeidet..